En roman om solidaritet, uro, rastløshet og flukt hos to unge mennesker i 1970-tallets sør-Sverige. Sentralt i romanen står den unge kvinnen Lo og nabogutten Lukas. De er begge omgitt av en stor, stor ensomhet og i desperasjon søker de hverandre. Swärd skriver om å bli oversett og understimulert av sine nærmeste.