Teo passer moren sin i ni måneder inntil moren dør. Da Teo var ungdom lot hun seg inspirere av futurismen til å flykte fra den omsorgsfulle, men omklamrende moren. I løpet av pandemien, som tvinger menneskeheten ut i isolasjon, innser Teo at hun må lære seg å studere verden med et mikroblikk. Hun strekker seg etter nye fellesskaper og vier seg til studier av ulike trekkfugler og nomadiske eksistenser.
