Mens Øyvind Rimbereid i sine to foregående diktsamlinger undersøkte ulike samtidige og historiske landskap, er denne siste samlingen vendt mot fremtiden. I det lange titteldiktet "Solaris korrigert" gis det utkast og forslag til et poetisk avtrykk av året 2480, der en mannlig stemme taler ut fra den verdenen og det samfunnet han er en del av, og det i et oppblandet, fremtidig vestnorsk, som mest synes å tilhøre et sted midt i Nordsjøen. I bokens øvrige avdelinger finnes dikt skrevet på stavangerdialekt, både eksistensielle minnedikt og dikt med konkret samtidsrettet stoff.
