Homeiras far er døende, og hun vender derfor hjem til barndomshjemmet og det fattige nabolaget. Her trekkes hun raskt inn i en strøm av minner fra fortiden – den barnlige gleden og nysgjerrigheten, hemmeligheter og sterke vennskap, men også minner om en mannsdominert verden med utallige forbud og begrensninger. Jo dypere Homeira blir trukket inn i sine erindringer, desto nærmere kommer hun en grusom tragedie. Fariba Vafi er en av de sterkeste stemmene i iransk samtidslitteratur. Dette er hennes fjerde roman, og den første oversatt til norsk.