De 17 novellene i denne samlingen gjenspeiler hele registeret av Ljudmila Petrusjevskajas litterære produksjon fra 1972 til 2008. Fortellingene er hentet fra hverdagen i Sovjetunionens siste dager og tiden som fulgte etter kommunismens fall. Vi møter folk i kø for å få utdelt poteter, eldre mennesker som mister sine siste slanter på grunn av inflasjon og ambulanser som bruker flere timer på å komme frem til noen som ligger for døden. Samfunnet som beskrives er preget av fattigdom, alkoholisme, antisemittisme og absurde lover. Men samtidig bærer novellene preg av ømhet og varme, og særlig morskjærlighet med alle dens forgreininger. Omtalen er utarbeidet av BS.
