23. desember, 1940: samtlige høyesterettsdommere fratrer sin stilling i protest mot Reichskommisaren og NS-justisminster Riisnæs. 4. januar var retten satt på nytt, med nye dommere utnevnt av Riisnæs. Denne nye Høyesterett ble lenge ansett som en illegitim, politisk instans - en kommisær for okkupasjonsmaktens interesser i aktuelle, juridiske spørsmål. Denne boken undersøker hvordan Høyesterett opererte i krigsårene, og stiller spørsmål ved ettermælet til denne perioden i Høyesteretts historie. Hans Petter Graver har gjennomgått sakstall, rettsdokumenter og avgjørelser fra perioden. På bakgrunn av dette mener han at okkupasjonstidens Høyesterett bærer større preg av kontinuitet enn unntakstilstand: befolkningen fortsatte å føre sakene sine for Høyesterett, Riisnæs var ikke ute etter servile støttespillere da han rekrutterte dommere, og dommernes fokus lå på jussen fremfor politikken selv om nesten alle var NS-medlemmer, hevder Graver. Omtalen er utarbeidet av BS.
