Denne dokumentarfilmen gir et fargerikt og humoristisk bilde av glade, rytmiske afrikanere kontra stive, urytmiske europeere. Afrikanerne synger og danser mens de passer barn, tresker korn, sager ved, dirigerer trafikken og legger togsviller. Musikken er for dem en uunnværlig del av arbeid og fritid. "Både europeere og afrikanere er født med rytme i kroppen, men europeere har mistet den" hevder musikkfilosofen John Collins i filmen. Musikkprofessoren Jon Roar Bjørkvold understreker hvor viktig rytmen er for kropp og sjel og snakker engasjert om "det musiske mennesket" med utgangspunkt i afrikansk musikk og generell menneskelig utvikling. Filmen snur opp ned på gamle forestillinger om at "primitiv" musikk er mindre verdt enn europeisk "klassisk" musikk.
