Vi stanser ved spørsmål som før eller senere melder seg for alle: om lidelsens mening, sorgens betydning, dødens ubegripelighet. Spørsmål som vi må nærmere oss med et annet språk enn det terapeutiske. En skjønnlitterære tekst rammer oss plutselig og gjør at vi ser oss selv tydeligere; et vakkert musikkstykke lindrer smertene; et bilde gjenkaller og forsterker naturopplevelser vi en gang hadde. ?Jeg har skrevet denne boka fordi jeg selv strever med de spørsmålene jeg reiser,? sier Inge Eidsvåg. Han har i mange år forelest for kreftpasienter ved Montebello-senteret i Mesnali og har selv gjennomlevd sykdom. Kanskje er det derfor han på en innsiktsfull måte greier å kytte sammen egne erfaringer, litteratur, musikk og billedkunst. Samtidig opphøyer og belyser han hverdagens små undre: stillheten, langsomheten, den gode latteren, lyset en desembermorgen, kjøttmeisens sang. Alt det ikke-medisinske som gir legedom og trøst. Litteraturliste.
