Disse tekstene lar seg ikke plassere uten videre. Bare hør på diktet "Sure pappa": "Men pappa har ete/av ei surpotte/Han er ikkje smakandes/Han har surmjølk i nasen/og nys så det skvett/Kanskje har nokon/vore stygge med han?/Vi får/låse han inne på kontoret/Det hjelper å gråte/Når han har tørka,tek vi han inn/til barne-TV". Boken inviterer til undring og innlevelse, og kan leses på mange måter: som et barns usammenhengende kommentarer til sin egen tilværelse, i klemme mellom foreldreautoritet og egne innfall, som lek med ord og uttrykk i en slags nonsensdiktning. Her er både sårhet, spenninger, villskap og bearbeiding av mangt og meget. Motivene er hentet fra barns moderne virkelighet, bokstavene er store og lettleste, språket er både muntlig og utforskende og illustrasjonene til Motorfinger er nesten like åpne som teksten. Damm, 1999.