Jeg-skikkelsen i denne boka er ensom. Hun har ingen mennesker å snakke eller leke med. Heldigvis har hun Apen. Den sitter ubevegelig og lytter i sitt glassbur når jenta kommer for å fortelle om det hun opplever når de andre plager henne. For jenta blir Apen erstatning for den storebroren hun ikke har, men savner. Apen bor i slottet oppe på åsen. Der er også tigeren med stinkende pust og en gammel mann med et lite navneskilt, der det står Arvid N. Jenta blir kjent med den gamle mannen, og kanskje kan hun fortelle ham alt? Dette er en vakker fortelling om ensomhet, søken etter tilhørighet og noen å betro seg til. Akin Düzakin har laget helsides, følelsessterke illustrasjoner som forsterker bokas budskap på en vakker og varsom måte. Boka egner seg godt til formidling og samtale omkring temaet ensomhet. Aschehoug, 2001.
