Dette er den småkoselige fortellingen om måsungen Åsmund som faller ut av redet og tas hånd om av to småjenter før han settes tilbake i redet igjen. Fortellingen er skrevet på rim, og satt opp i firelinjers strofer. Rim og rytme fungerer stort sett godt, selv om ordvalget naturlig nok ikke blir like optimalt bestandig. Teksten er forøvrig satt med store typer, og er lettlest selv om den noen steder er satt på farget bakgrunn. Illustrasjonene er holdt i pastellfarger,og har stort sett et naturalistisk uttrykk. Barna, og noen ganger måsungen, blir likevel framstilt i søt, naivistisk stil. Dette oppleves ikke som helt vellykket, idet barnet i disse illustrasjonene framstår som nusselig, slik det er for et voksent blikk. Eide, 1998.