I 1945 ble Politidirektoratets liste over mistenkte for grovere arter av landssvik distribuert til politimestre over hele landet. Den skulle hjelpe myndighetene i arbeidet med å identifisere og oppsøke landssvikere. Liste nr. 1 er ikke en komplett liste over personer som var mistenkt eller dømt for landssvik. Den er et etterretningsverktøy som politimyndighetene brukte i en svært dramatisk og uoversiktlig situasjon. Listen er basert på avhør av norske flyktninger, de såkalte Kjesäterarkivene, dokumenter fra Rettskontoret i Stockholm og Rikspolitiets Etterforskningskontor i London. I arbeidet med listen ble det også hentet opplysninger fra radiolisensregisteret, Nasjonal Samlings årbøker, frontkjemperarkivet og etterretning fra Hjemmefronten.
