Samfunnsdebattant og student Sara Zahid debuterer med en diktsamling fra Oslo øst, om oppvekst og begynnende selvstendighet, familie og vennskap, tilhørighet og fremmedfølelse. Vi følger Zahids dikter-jeg gjennom barndom, ungdomstid og ung voksen alder, i en sammensatt og variert bydel. Selv om diktene er uløselig knyttet til Holmlia, appelerer de like fullt til det allmennmenneskelige, heller enn å utgjøre et stedsspesifikt vitnesbyrd. I et hverdagsnært språk, søker Zahid å synliggjøre forbindelseslinjene mellom mennesker. Kanskje ligner vi hverandre mer enn først antatt. Omtalen er utarbeidet av BS.
