Det nærmer seg termin for Johanne, men traumet fra hennes forrige fødsel har for alvor tatt bolig i kroppen hennes. Datteren Sigrid ble forløst på dramatisk vis med keisersnitt, noe som førte til at mor og datter ble holdt adskilt på sykehuset de første avgjørende timene. Et arr på låret til Sigrid vitner om en skalpell som kom for nært under keisersnittet. På et symbolsk plan markerer arret det Johanne er overbevist om: At adskillelsen har ødelagt for datterens tilknytning til henne og blitt en varig relasjonell skade. Denne gangen, med den nye babyen, må alt gå bra. Johanne holder pusten i en ventetid som preges av lite informasjon, en oppblomstring av traumet, samt en tilspisset situasjon hjemme. Mannen Amund sitter med nesa i mobiltelefonen og fordyper seg, dag for dag, i de foruroligende tallene på antall korona-smittede og døde. Han er passiv, synker inn i seg selv, og den lille familien går oppå hverandre i huset som plutselig er blitt altfor trangt.
