Innføringer i vitenskapsfilosofi begynner ofte med Wienerkretsen, forsetter over Karl Popper og slutter med Thomas Kuhn. Denne boken handler om det som har skjedd etter Kuhn, og konsentrer seg om den empiriske tradisjon for vitenskapsstudier som vokste frem i kjølvannet av Kuhn. Det er i denne tradisjonen man i dag finner de mest markante, mest refererte, og mest originale vitenskapsfilosofer. Deres filosofi preges av at de undersøker vitenskapen som prosess, snarere enn som produkt. Sentrale navn i denne boken er David Bloor, Paul Feyerabend, Ian Hacking, Peter Galison, Andrew Pickering, Bruno Latour og Isabelle Strengers. Boken formidler de spørsmål, argumentasjonsmåter og begrepsdannelser som er viktige for disse forfatterne.
