Forfatteren argumenterer i denne boken at Ibsen har betydd like mye for teater som Baudelaire betydde for moderne poesi, Flaubert for romanen og Manet for moderne maleri. Ibsen settes dermed inn i en europeisk sammenheng, og Moi drøfter dikterens kulturelle ressurser og den estetiske debatten i hans samtid. Hun er spesielt opptatt av Ibsens visuelle verden, visuell underholdning, maleri og teater. Boken fokuserer også sterkt på Ibsens kvinner, språk og mening, ekteskap og frihet, og synet på det hverdagslige. Moi ønsker å revidere forståelsen av realisme og modernisme og skaper dermed et nytt bilde av Ibsen og samtidig en ny forståelse av litteraturhistorien. Boken lanseres parallelt på engelsk. Toril Moi er professor i litteraturvitenskap ved Duke University i USA.
