Nils Uddenberg var fast bestemt, han skulle aldri ha husdyr. Men en vintermorgen dukker en hjemløs katt opp utenfor soveromsvinduet hans. Hun stirrer på ham med sine store gule øyne - og med det er Uddenbergs tilværelse forandret. Han er forelsket. Katten flytter inn i huset, og etter hvert sover den til og med i sengen hans om natten. Uddenberg har bakgrunn som psykiater, og klarer ikke unngå å fordype seg i kjæledyrets sjeleliv. Har katten humor? Kan man i det hele tatt tillegge den menneskelige følelser? Og sist, men ikke minst: Er dette lille dyret overhodet interessert i felleskapet som vi bruker så mye energi på å bygge opp?
