Mikhail Bulgakov var en ung og nyutdannet lege da han i 1916 ble utstasjonert på den russiske landsbygda. Det var krevende arbeid i krevende omgivelser. Erfaringene fra de første årene som lege brukte han til å skrive ni noveller som ble offentliggjort i ulike tidsskifter i perioden 1925–27. Han utviser selvironi og humor i sine skildringer av sine problemer og triumfer som nybegynner i medisinfaget. Bulgakov hadde planer om å gi ut novellene som bok, men dette ble aldri realisert i hans levetid. Først i 1963 ble de trykket på nytt. I ettertid har de blitt en selvsagt del av hans betydelige forfatterskap.
