Hodder bor alene med faren sin. Moren døde da Hodder var tre år, og han klarer knapt å huske henne, faren har problemer med å komme over savnet. Derfor har faren også vanskelig for å se hvordan Hodder virkelig har det. Hodder er ensom, klassens hakkekylling og den som alltid blir valgt til slutt. Til trøst skaper han sin egen fantastiske vennekrets av mennesker og dyr som kanskje er like ensomme som Hodder selv. Denne fantasiverdenen tar han delvis med inn i dagliglivet, og dette skaper ofte forvirring, misforståelser og komiske situasjoner, spesielt for læreren hans, Asta K. Andersen. Dette er en varm, fantasifull og humoristisk fortelling med en slags sår undertone. Forholdet mellom far og sønn er skildret med inderlighet, samtidig som forfatteren får fram hvordan de lever i hver sin verden uten helt å nå hverandre. Hodders skolehverdag er tøff, men han tar til gjenmæle på sin egen, helt spesielle måte, og historien ender med et slags håp om at situasjonen blir bedre for han. Boka er illustrert med fargetegninger som understreker både det humoristiske og det såre i teksten. Skriftbildet er luftig og teksten er satt med store, lesbare typer i en svært god oversettelse av Kjersti Scheen. Damm, 2000.
