Da Mona begår selvmord, begynner de andre kvinnene i familien å bevege seg i ulike retninger. Mens moren Inga velger å fornekte det hele, ønsker søsteren Britt å samle Monas venner for å snakke ut om hva de kunne gjort annerledes. Britts datter, Mira, blir overlatt til seg selv i forsøket på å finne ut av livet som tenåring. Kanskje har hun mer av Mona i seg enn folk tror? I denne romanen undersøker Eva Aagaard forholdet mellom galskap og normalitet, sannhet og selvbedrag, og frykten for at det finnes arvesynd. Omtalen er utarbeidet av BS.