Albert Speer er den meste gåtefulle og motsetningsfylte blant de nasjonalsosialistiske toppene. Han var sjefarkitekt i det Tredje Riket, og det nærmeste Hitler noen gang kom en venn. Speer ledet bygningsprosjektet til Rikskanseliet og ble i 1942 utnevnt som rustningsminister. Har var allikevel ikke opptatt av makt og betegnet seg som "upolitisk". Hitlers jødehat ble betraktet av Speer som "en fiks idé". Denne boken offentliggjør for første gang samtalene som Speer hadde med Joakim Fest i perioden 1966-1981. Boken tegner et enestående nærportrett av den enigmatiske Speer. Samtidig forsøker den å gi en bredere forståelse av den nasjonalsosialistiske psykologi.