I "Pianolærerinnen" skildrer Elfriede Jelinek en kvinnes ensomhet og samfunnet hun lever i. Skildringen er fylt med seksuell kulde, kvinnelig masochisme og Jelinek beskriver Østerrike og den vestlige verden. Pianolærerinnen Erika Kohut er 35 år gammel og deler hjem og dobbeltseng med sin tyranniske mor. Hun er full av desperasjon over sitt eget liv og søker tilfredstillelse på de merkeligste steder. Hun betrakter for eksempel folk som ligger sammen i parker og prostituerte på jobb. Romanen ble filmatisert i 2001. Elfriede Jelinek fikk Nobelprisen i litteratur i 2004.
