Historien er bygget opp rundt etnografiske skisser fra et læstadiansk bygdesamfunn i Troms, en sameby i Lappland og en sjøsamisk gård i Finnmark. Her har folk en livsrytme og livsanskuelse som er sterkt preget av naturen. Naturens sårbarhet er en del av deres egen sårbarhet, og samisk fortellingsmateriale appellerer til ansvar for natur, dyr og medmennesker. Etter mer enn hundre år med fornorskning har tiden etter 1970 vært preget av rehabilitering og modernisering. I arbeidet med å huske overgrep og å bearbeide dem, har samisk fortellermateriale vært avgjørende. Omtalen er utarbeidet av BS.
