Nahid treffer Masood samme kveld som hun feirer at hun har kommet inn på universitetet. Frihetskampen treffer dem som et stjerneregn, og de føler seg udødelige. Men revolusjonen får en høy pris, og snart må de flykte fra Iran. Tretti år senere får Nahid beskjed om at hun har uhelbredelig kreft. Hun er utslitt av å kjempe hele livet, og nå er hun rasende på sykdommen, sykehuspersonalet og livet. Og ikke minst på sin egen datter, som ikke kan bære smerten sammen med henne. Mens Nahids liv ebber ut, spirer et annet. Om hun bare lever lenge nok, kan hun snart se sitt eget barnebarn, og kanskje var ikke alt forgjeves likevel? Omtalen er utarbeidet av BS.
