En middelaldrende bibliotekar gir forfatterkarrieren et siste forsøk. Da han jobber med å kondensere 22 år med dagboknotater ned i én finslipt, poetisk utgivelse, foreslår redaktøren heller å utgi dagbøkene i sin helhet, uredigert og usensurert. Hva er det verste som kan skje, i en bransje der fokuset uansett er spetakkel og sensasjon, ikke litterær kvalitet? Romanen er en satire over virkelighetslitteraturen og det litterære systemet i Norge: bokhandlere, forlagshus, forfattere og lesere. Boka reiser spørsmål om hva som skjer når det innerste og mest private offentliggjøres, og hva som dypest sett driver en til å skrive i utgangspunktet. Omtalen er utarbeidet i BS.
