Rett etter at de har flyttet til det nye huset, oppdager Coraline en dør som ikke kan åpnes. Bak den er det bare en murvegg, helt til den en dag plutselig leder inn i et speilbilde av deres egen leilighet. Der møter Coraline også speilbilder av sine egne foreldre - men i en versjon som er omsorgsfulle og alltid har tid til henne. Det er andre barn der også, og foreldrene lager god mat til dem. Det er bare en ting som er rart: Alle har knapper i stedet for øyne! Og etter hvert begynner Coraline å lengte tilbake til sine egne foreldre. (Omtalen hentet fra boka.)