Jenta Evreka fortel her om den gongen ho og pappa dro på oppfinnarkongress i Oslo saman med katten Arkimedes. Reisa går udramatisk føre seg, heilt til katt og jente får eit ublidt møte med ei rulletrapp. Det ser stygt ut, men heldigvis er verdas beste oppfinnarar ikkje langt unna og kan reparere skadane. Historia er heldt i den same pussige og lett absurde stilen som i førre boka om Arkimedes, og også her er barnet deltakar i vaksenverda og snur ho litt på hovudet. Det er godt samspel mellom tekst og bilete. Eindimensjonale biletelement, kvardagsgjenstandar i naivistisk bearbeiding og sprelske andlet og figurar er gode kulissar for opptrinna som finn stad og burde appellere til både eldre og yngre lesarar. Gyldendal Tiden, 2002.
