promus

Fransk

I “Seksualitetens historie” ser den franske filosofien Michel Foucault nærmere på hvordan seksualitetens historie kan knyttes opp til flere politiske, økonomiske og sosiale krefter, og diskuterer hvorvidt vi er i ferd med å gjøre seksualiteten til et vitenskapelig objekt. “Kjødets bekjennelser”, som er fjerde og siste bind, tar for seg de kristne forfatterne Klemens av Aleksandria (150-216), Johannes Kassian (360-433) og Augustin (354-430). Foucault viser hvordan disse overtok sentrale temaer innenfor den greske tenkningen, spesifikt at kjønnslig omgang burde foregå mellom mann og kvinne innenfor et ekteskap, og gjerne ikke nytes, men ha kun ett formål: å få barn. De tre forfatterne satte disse ideene i en kristen ramme. Foucault illustrerer de nye erfaringene i tre sammenhenger: dåpsforberedelse, botsøvelse og i klosterlivet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Les aveux de la chair

Michel Foucault viser i denne boken hvordan filosofer og samfunnsledere i de to første århundrene av vår egen tidsregning reflekterte over den seksuelle atferden. Han analyserer hvordan forestillingen om "Omsorg for seg selv" ? som Sokrates så ofte snakket om, blir videreført og omdannet i senantikken. Her utviklet selvomsorgen seg til en omfattende selvkultivering. Foucault ettersporer denne selvkultiveringen innenfor diskursene som vedrører politikk, ekteskap, hushold, dietetikk og kjærlighet til guttene. Det utvikles i denne perioden et helt særegent selvforhold som er forskjellig fra det selvforholdet vi finner både i den gammelgreske og den kristne kulturen. Boken er en tankevekkende undersøkelse av hvordan en for oss fremmed kultur har kunnet få grunnleggende betydning for hvordan vi tenker og handler på det seksuelle feltet ? ifølge forlaget. Noter og litteraturl. Oversettelse og etterord ved Espen Schaanning.

Le souci de soi

I "Seksualitetens historie II" viser Michel Foucault hvordan man reflekterte over den seksuelle atferden i den klassiske, greske tenkningen. Han tar utgangspunkt i det begrepet om 'nytelsens bruk" som den gang var vanlig " chresis afrodision ? og trekker deretter frem hvordan individene på ulike vis har forsøkt å arbeide med seg selv for å bli et etisk subjekt. Ved hver gang å ta utgangspunkt i en praksis som hadde sin eksistens, sin status og sine regler i den greske kulturen, undersøkte han på hvilken måte den medisinske og filosofiske tenkningen har utarbeidet denne ?bruken av nytelsene". Foucault formulerer i "Bruken av nytelsene? noen temaer som skulle bli vanlige langs fire sentrale erfaringsakser: forholdet til kroppen, forholdet til ektefellen, forholdet til guttene og forholdet til sannheten. Oversettelse og etterord av Espen Schaaning.

L'usage des plaisirs

Michel Foucault (1926-1984) er en av de mest innflytelsesrike franske filosofer og samfunnstenkere i etterkrigstiden. Hans historieverker tar på ulike måter opp forholdet mellom normalitet og galskap, forbrytelse og straff, seksualitet og etikk. Foucault prøver å gripe det diskursive nivået - sammenvevingen av makt og kunnskap i ulike språkhandlinger - i fortidens ulike uttrykk. Denne boken er en kort redegjørelse for, og en problematisering av, Foucaults arbeid med diskurser og situasjoner der diskursen "tar makten" fra subjektet. Oversettelse og etterord ved Espen Schaanning.

Espen Schaanning

Som oversetter

Emner knyttet til Espen Schaanning

Kontakt

Information in English

Informasjon

Nettstedet

Kontakt

Information in English

Informasjon

Nettstedet

Espen Schaanning

Som oversetter

Seksualitetens historie. IV. Kjødets bekjennelser

Seksualitetens historie. III. Omsorgen for seg selv

Seksualitetens historie. II. Bruken av nytelsene

Diskursens orden : tiltredelsesforelesning holdt ved Collège de France 2. desember 1970

Emner knyttet til Espen Schaanning

Kontakt

Information in English

Informasjon

Nettstedet