Adas liv snus på hodet i løpet av bare noen få uker. Hun føder sitt første barn, og mormoren hennes dør. Anton sier det er helt vanlig at gamle mennesker dør, og at det kommer til å gå fint. Men Ada er ikke like sikker. Mormoren hennes var ankeret i livet hennes, og leiligheten var en trygg havn som nå må tømmes. Ada utsetter og utsetter jobben, men når hun finner gamle albumer begynner hun å grave seg ned i fortiden for å finne mening i nåtiden. Omtalen er utarbeidet av BS.
