Sent på kvelden for femten år siden falt en tenåringsjente i en kanal. Hun kunne ikke svømme og var i ferd med å drukne da en alkoholiker endelig trakk henne opp. Hun fikk en uopprettelig hjerneskade, ute av stand til å lære eller modnes. Den fulle mannen hevdet at han så henne bli kastet ned i kanalen med en mann, men dagen etter kunne han ikke huske en eneste ting. Nå, i en veldedighetsmiddag hos en aristokratisk matriark, spør jentas bestemor Brunetti om han kan undersøke den gamle saken. Brunetti vegrer seg først. Om en forbrytelse ble begått, ville saken sikkert være foreldet. Men ut fra en blanding av nysgjerrighet, medlidenhet og et ønske om å hjelpe kvinnen, samtykker han. Saken viser seg å være riktig kompleks. Dette er Brunettis tjuefemte sak.
