Missy er 79 år gammel og bor alene. Mannen hennes er borte, sønnen hennes bor i Australia med familien sin og hun er ikke på talefot med datteren. Hun hjemsøkes av ekkoene av sine egne fottrinn i huset, lyden av radioen i mørket, lyden av klokka som tikker, lyden av hennes egen ensomhet. Missy bestemmer seg for å gå til parken for å se fiskene få elektrosjokk, så hun har noe å fortelle til sønnen neste gang de snakker sammen. Mens hun står og ser på, blir plutselig alt svart, og hun føler seg selv falle. Hun våkner til en bekymret tilskuerskare og en kvinne som inviterer henne på kaffe - og kvinnen gir seg ikke i dagene som kommer, selv om Missy takker nei gjentatte ganger. Hun introduserer seg som Sylvie, og hun og Angela, en annen kvinne fra parken, nærmest tvinger seg inn i livet til Missy, som må gjenoppdage hvordan det er å ha venner. Omtalen er utarbeidet av BS.