Ivar var dårlig i nesten all slags gymnastikk, men rask på 60-meteren og strøk nå som en blå vind ut i skolegården før de andre, før alle i klassen og nesten alle på hele skolen, opp bakken forbi den røde låven der det luktet ekkel kumøkk, så til høyre på toppen av bakken, bortover den lange flaten med fortauet på venstre side og den bratte fjellhyllen som hang over riksveien på høyre siden, ned den svake venstresvingen, over gaten med fotgjenger-overgangen, forbi busstoppet inn til Bergen der han måtte vente på bussen når han skulle til spilletime. Vi følger hovedpersonen Ivars oppvekst og modning i Bergen i 1950- og 60-årene, gjennom avgjørende hendelser - ikke minst det kompliserte forholdet til faren og hans sykdom.