Foto (omslag): Men kva veit vi om barna

Men kva veit vi om barna av Rakel Solstad er en samling fortellinger med et episk forløp som alle omhandler tre ulike hovedpersoner, tre barn som på en eller annen måte har noe å slite med. Samlingen kan leses som en episodisk roman, gjennom de komprimerte tekstdelene presenteres vi for en episode i barns liv som på en eller annen måte blir skjellsettende, en begynnelse, slutt eller vendepunkt for de som berøres. Fortellingene omhandler barn og barns verden, sett med barns blikk. Blikket er troverdig og ekte, det som skjer blir virkelig, det kunne ha hendt, og det har hendt, de fleste av oss har gjennom media kjennskap til enkelte grufulle tilfeller hvor barn har forvoldt andre barns død, med mer og mindre overlegg. Teksten er intens og fortettet, her er lite overflødig tatt med. Språket er nøkternt og konkret, bruken av metaforer sparsom. Under overflaten ligger noe og dirrer, de første setningene i hver av fortellingene vekker en uro som ikke slipper, man vet at noe farlig er i ferd med å skje, at det skal skje, for i disse fortellingene framvises situasjoner hvor barn som står på vippen til å begå en handling, ofte under lek, som kan bli skjebnesvanger for dem selv og andre, av tankeløshet, plutselige innfall som tilfeldigvis får tragiske utfall, i en av fortellingene kveler en liten gutt en enda mindre gutt med et hoppetau under en voldsom lek som startes impulsivt av den største gutten idet han støter på den minste ved en lekeplass. Like tilfeldig går det i andre sammenhenger bra. ”Men kva veit vi om barna?” spør en politimann etter funnet av den nedsnødde lille gutten. Det er noe skremmende og urovekkende i å vite at barn har en verden og virkelighet som vi knapt får innsyn og innsikt i, men disse nære og intense fortellingene åpner en smal glipe inn og hjelper oss iallfall et stykke på vei.

Av Anita Arildsdatter Pedersen

 

 

Translate »
Click to listen highlighted text!