Jordmora Kettu omslag

Litt om forfatteren: Katja Kettu er født i 1978 og regnes som et av Finlands største nye talenter. Hun fikk sitt gjennombrudd internasjonalt med Jordmora og fikk Runebergprisen samt andre priser for boken. Jordmora har blitt dramatisert og skal filmatiseres.

Romanen foregår i 1944 i Lappland. Finland og Tyskland er allierte og Tyskland har kommandoen i Lapplandskrigen. September 1944 blir det inngått våpenhvile mellom Finland og Sovjet og tyske tropper skal drives ut. Finnerne angriper tyskerne i ryggen i oktober 1944. Tyskerne tilintetgjør fangeleirer og bevismaterialet. Lapplandskrigen er over i april 1945.

Villøye, selvlært jordmora, er midt i en fødsel da SS offiser og krigsfotograf Johannes Angelhurst trer inn i stuen. Og hun blir ramt som av lynet og forelsker seg intenst på stedet. Villøye er datter av en forhatt kommunist og har hele sitt liv levd som en utstøtt. Hun er imidlertid ikke den eneste som vil ha Johannes – moren til den nyfødte Lissu –har også satt sine øyne på ham.  SS offiseren er på vei til Titovkaleiren og Villøye går til sin allierte og læremester i jordmorfaget Aune og mannen hennes for å be om hjelp til å få arbeide i leiren. De advarer henne, men hun er ustoppelig. I leiren får hun jobb som sykesøster, skal sjekke fangene (og spesielt avsløre om noen er omskåret, altså jøder). Hun er en hard kvinne og det er ingen medlidenhet å spore overfor fangene. Kun ett sted får hun ikke komme inn – Operation Kuhstall – det skal dog senere gå opp for henne i all sin gru hva som foregår der.

Etter en kollisjon på en tur må Villøye og Johannes søke ly i en bortgjemt hytte i Dødsmannsfjorden og her finner de to hverandre. Det er ikke noe sart og yndig over deres kjærlighetsaffære, snarere dyrisk rått begjær og en intensitet som helt enorm.

Villøye er totalt utemmet i sin kjærlighet og blir fra seg av raseri da hun finner en mengde erotiske bilder av andre kvinner – der i blant også et bilde av en massegrav fylt med kvinner fra Babi Jar. Johannes er plaget av minner om ting han har vært med på og forlater henne da hun viser ham bildet. Han er krigsskadet og tilstanden hans forverrer seg dramatisk da de kommer tilbake til leiren.

Etter vendingen i krigen blir Villøye selv en fange i leiren og nå må også hun inn i Operation Kuhstall hvor det foregår eksperimenter og hvor priviligerte fanger og voktere fritt kan forsyne seg av kvinnene. Villøye er desparat, hun har oppdaget at hun er gravid og vil beskytte barnet for alt i verden. Johannes er så traumatisert og likegyldig at det ikke er noen hjelp å hente der. Tross dette brenner hennes kjærlighet til ham like sterkt.

Til slutt kommer hun seg vekk sammen med en samejente hun har tatt til seg og om bord på et skip. De blir dog snart satt av på et skjær og hun søker tilbake mot hytten i Dødmannsfjorden. Her treffer hun også faren sin som viser seg å være spion både for de allierte og russerne. Han klarer å få samejenten vekk, men Villøye vil bli i hytten og vente på Johannes. Her føder hun sitt barn og gjenforenes med Johannes.  I etterord skrevet av barnebarnet står det at begge blir drept av motstandsfolk.

Det er en utrolig sterk fortelling. Villøye er en blanding av selvlært jordmor og medisinman. Hun kjenner til virkningen av alle urter og planter og bruker sin viden både til å redde og gjøre folk syke. Hun er sterk og bruker sine krefter både overfor dyr og mennesker. Hun forstår hva Johannes har gjort, men unnskylder både seg selv og sine ugjerninger og ham og hans. Johannes er en svag person som foretrekker å se folk gjennom sitt kamera og på den måte ta avstand fra dem. Han egen mor var også same og Villøye har en beroligende virkning på ham. Tross sin affære med Lissu er det Villøye han elsker.

Bakteppet for historien er grusom og sjokerende. Språket er sterkt og rett frem, rått og usminket. Det er ingen enkel bok å lese, en del samiske ord og uttrykk og mange personer å følge med på. Men les likevel!

Av Marianne Falck

Translate »
Click to listen highlighted text!