Når boken starter, står 12 år gamle Billie på togperrongen, klar til å dra til sin nye fosterfamilie. Hun reiser sju timer med tog fra hjembyen Stockholm til et bittelite sted. Der skal hun bo hos en familie på fire, med to barn. -En gutt som er like gammel som henne – de skal gå i samme klasse – og en jente som er et par år yngre. Det er masse regler i huset, og Billie er ikke vant til regler. Hun er vant til å spise når hun vil, og legge seg når hun vil. Men hun prøver, for som hun sier, så vet hun jo ikke hvordan vanlige familier har det.

Moren til Billie er syk, og så er hun deppa fordi hun er syk, og ikke noe flink til å passe på seg selv. Hun har derfor verre helse enn hun kunne hatt, og klarer ikke å passe på Billie. Billie har måttet klare seg selv i mange år, men nå er hun altså er blitt sendt til fosterfamilie.

Billie synes det er noe rart med fosterfamilien. På utsiden er de en vanlig, og ganske plettfri familie, men de snakker jo aldri sammen. Det er liksom noe som ikke stemmer. Etter hvert finner Billie ut hva som har skjedd, og som gjør at alle oppfører seg litt merkelig.

Billie er en positiv jente, og der andre er skeptiske, er hun åpen og nysgjerrig. Boken handler masse om å være utenfor/annerledes, og om hvordan det kan være vanskelig, men at det også kan være ok. Og at det er andre som er mer annerledes enn deg selv, og som sliter mer med å passe inn.

Passer nok best for de som er mellom 10 og 13 år.

Skrevet av Silje Helgevold

 

Translate »
Click to listen highlighted text!